Welcome to my digital orienteering map archive!

Endelig var det klart for Arctic-Jukola, en midnattssolsutgave som skulle vise seg å bli den mørkeste i historien (?). Jeg gikk ut ca 4 min bak teten, et fint utgangspunkt. I utløpet noterte jeg meg et meget langt langstrekk, men fikk aldri gjort noen gode vurderinger. Hadde respekt for distansen, kanskje litt for mye, og åpnet kontrollert både fysisk og teknisk. Likevel klarte jeg ikke å ha så god kontroll som jeg ønsket over myrene til førstepost. Prøvde å finne gode traseer, men lykkes ikke med det. Med litt flaks kom jeg likevel ut på andre siden ca der jeg hadde tenkt og tok posten som planlagt. Deilig! Ble tatt igjen av Rasmus Andersson (OK Linne) på vei til andrepost og det ble litt mer trøkk i løpingen, noe jeg aksepterte og ble med på. Tenkte at dette var en fin mulighet til å holde farten oppe på strekkene, men finorienteringen ønsker jeg ikke å overlate til noen andre. Til 3. post valgte jeg den inngangen jeg mente var sikrest og kom alene. Gjorde alt riktig helt til jeg var i ringen, men stolte ikke på meg selv og ble fintet ut av andre løpere som bommet. Løper rett på til 4. post for å få en sikker inngang og legger merke til at Rasmus løper ned på stien. Sneier posten på oversiden og blir med en liten gjeng opp mot 5. post før jeg skjønner at de har vært på posten. Heldigvis er neste post en TV-post som jeg skimtet allerede underveis i bommen, og anelsen av panikk får ikke satt ordentlig preg på utførelsen, enda. Til den nevnte TV-posten og videre til 6. post tenker jeg at jeg skal meg opp igjen på halen av den lille gruppen jeg var i, og fokuset på orienteringen er delvis fraværende. Går rett i løypeleggerens felle, og rett i en postn fra 1./2.etappe, men leser meg raskt inn og isolert sett ingen krise dette heller, men alle bekker små osv. Klarer å skjerpe meg og løper selvstendig de neste postene og det går på bekostning av farten. Til 10. post er jeg for opptatt av å finne gode traseer enn å løpe nøyaktig på kurs og får straffen for det med en bom på over minuttet. Rasmus, som jeg hadde orientert fra i forrige gafling, er nå tilbake med en del andre løpere. De neste postene går greit, men til 12. post overlater jeg for mye av ansvaret til de foran og blir med på en liten sleiv. Vi er nå tre løpere og skal ta fatt på mitt lengste langstrekk i stafett noensinne. Gir det noen sekunder for å få et overblikk over hele strekket og ser ikke noe åpenbart veivalg. Leter etter et rundtveivalg, men veivalget til høyre innebærer mye løping under kraftledning og tar ikke sjansen på at det er god løpbarhet. Konkluderer med at en rett-på-variant er det sikreste og beste. Bestemmer meg for å utnytte traktorstien slakt venstre, men må betale i form av litt mer stigning enn en slak høyrevariant. Gjennomfører strekket bra og får en fin og sikker inngang i posten. Nå merker jeg også at Rasmus og SNO-løperen begynner å bli slitne. Selv merker jeg at jeg har fått nye krefter etter en kontrollert åpning og ikke minst et godt glass med sportsdrikk rett før langstrekket. Holder trykket, både fysisk og teknisk, gjennom gaflingen på slutten og går rett i mine poster. Har et håp om at jeg skal ha tatt igjen en del løpere underveis på etappen, men inn mot mål ser jeg at jeg passerer som 27. lag. Realiteten inntar meg og innser at det ble altfor mange småbommer i starten.

Etter brikkeavlesning ender jeg på rød utgang og frykter et lite øyeblikk at det var min tur til å diske et stafettlag. Jeg visste at jeg hadde gjort alt som var under min kontroll (stempling+blink på hver post i tillegg til en backup-lapp som var intakt) og hadde ingen grunn til å frykte noe, men teknte selvfølgelig tanken på at jeg kunne ha oversett en post. Det viset seg at jeg manglet registrering på førstepost, men fikk godkjent backup-lappen og etter å ha signert et dokument på finsk var vi fortsatt med i kampen, om enn litt lenger bak enn vi hadde håpet.