WOC mellomdistanse (04/08/2015)

Ikke annet enn en stor skuffelse. Har gjort en fin jobb etter at våren gikk i dass, og pila har pekt oppover gjennom Jukola og testløp. På precamp var første gang i år hvor jeg kjente meg pigg, med power i beina. Begynte å se frem til VM. Etter precamp begynte derimot kroppen å krangle, med div luftveisproblemer. Ble ikke så stressa, og fikk ligge på sofaen i to uker og sikre overskudd. Ved avreise til Skottland hadde jeg fortsatt ikke hatt noen høyøkter siden precamp, men tenkte at overskudd og noen kjappe turer i dagene før løpet skulle redde det meste. Følte meg frisk, og stod på start med et greit hode selv om oppvarmingen hadde gått tungt.

Fra start frem til post 4 prøver jeg å fyre avgårde. Teknikken sitter ganske bra, bedre enn jeg hadde trodd det skulle gjøre, og jeg prøver å gi gass. Blodsmaken kommer halvveis til førstepost. Tar meg sammen, går offensivt på mot 5 (burde tatt stien, men burde ikke tapt 40sek på å ikke gjøre det), og vet at følelsen som oftest ikke stemmer med virkeligheten. Får ikke luft i lungene og det kjennes dritt. Frem til 11.post løper jeg som jeg ønsker å løpe, bra teknikk, og er 2min bak Lucas.

Så rakner det. Etter å ha vært på rødt en god stund allerede er jeg i ferd med å miste det. Går glipp av en kurve som gjemmer seg under streken, og leter i et lite minutt før jeg finner frem til posten. Gir ikke opp! Kjøtte på videre. Blir vanskeligere og vanskeligere å holde seg på beina, for ikke å snakke om å lese kartet. Sild kommer forbi på veg til 15. og jeg ligger i rygg omtrent 3 sekunder. Ikke så veldig motiverende. Stavrer meg over hogsten til 16. Deretter er det spikern i kista til 18. Kommer såvidt levende gjennom gulgropa, og kjører deretter 90grader feil. Over og ut. Marerittet er et faktum og jeg er desperat etter å våkne.

Vil løpe det jeg kan inn likevel. Gir alt. Det er én dag i året man skal gi alt. Og jeg ga den gass. Fliser avgårde gjennom 20, 21, 22 og 23. Taper bare 1,5min.

Så bommer jeg masse til 24. Jeg, Emma J og Thierry G. De tre beste løperne i går. Hva arrangøren tenkte med denne posten er for meg et mysterium. Totalt verdiløst. Skandale. Random jungelpost. For min del hadde det ikke noe å si, men Emma tapte nok gullet der, og det er ikke fordi hun er en dårlig orienteringsløper.

VM er over og det er kjipt. Vanskelig å tenke meg hva jeg skulle gjort annerledes. Reiser meg fra skuffelse i vår og kommer relativt høyt opp. Så bærer det ned igjen, og her skal jeg bli en stund nå. Det er som Grete Roede kanskje kan ha sagt en gang; det er sunnere å ligge stabilt enn å gå opp og ned.