VM-test lang (05.07.2019)

Slik sesongen har sett ut så langt var det denne distansen jeg hadde størst forhåpninger til. Om ikke sjansene var store, så var de i alle fall der. Allerede før worldcupen i Finland begynte det å gå tungt, og de siste 2 ukene har jeg kun trent 2 hardøkter. O-Festivalen mellomdistanse, hvor jeg ble knust av Olav og Audun, og en 45/15-intervall på tirsdag.

Åpner dårlig og ødelegger igrunn mulighetene for et maksløp på de første 15 minuttene. Er forberedt på at beina skal være daue, men er heldig med noen lyngfrie områder opp første bakken og det kjennes ut som om jeg har bittelitt å trøkke med. Plutselig får jeg trua på at jeg kan gjøre et OK løp.

I tillegg til dårlig start kunne jeg vel vært disket for å løpe gjennom forbudt område. Trodde jeg var på den riktige vegen, og da slepet gikk av mot høyre rota jeg fælt og trodde jeg krysset over til den andre vegen rett før forbudt område. Så en stuprekke som veg, og på den måten klarer man å lage et vegkryss litt før hytta. Det høres ufattelig ut, men gjorde faktisk samme feilen på O-Festivalen (hvorpå jeg gikk glipp av beste vegvalg til 6.-post). Dette beskriver vel også i hvilken grad jeg var ute å kjøre her. Ble klar over feilen på kvelden da Ida spurte om jeg hadde løpt gjennom hagen. Da slo det meg ikke å melde ifra og be dem diske. Kanskje skruppelløs, kanskje bitter for at andre ikke blir disket for det samme og at jeg da heller ikke burde bli det. Alle er velkomne til å dømme meg.

Ellers var det deilig med et småteknisk parti på 2.-4. Fikk en lei kompresjon i kneet på veg ut til vegen på andre langstrekk og hadde et lite sekund bestemt meg for å bryte. Det gikk heldigvis over ganske kjapt. Føler jeg jobber mot terrenget innover mot 6. Liten bom på 7, men bommer raskt. Dagens største feil, foruten køddinga til 1., skjer til 8. Blir dratt med av et stråk og tror ikke på at det åpne området jeg ser gjennom skogen til høyre faktisk er det som er på kartet. Må helt bort på nesa og se bort til vegen før jeg gjør noe med det. Svakt. Olav kommer mot meg inn i posten.

Kødder også litt ut av 8., og Olav kommer opp i rygg. Det har gått 50 minutter og jeg tenker at det fort kunne vært verre. Ivar har fått meg til å tro på at Olav sannsynligvis har åpnet knallhardt og at jeg kan løpe ifra på slutten. Jeg gønner litt og håper at jeg kan få initiativet, kanskje Olav allerede har fått det? Holder taktpinnen i noen hundre meter. Olav løper deretter jævlig sikksakk ut til vegen, og jeg er skuffet over at jeg blir med på den reisen. Får hjelp til å sette tempo på vegen. Gikk overraskende fort her.

På langstrekket hjem klatrer jeg bedre enn Olav opp skrentrekkene, og jeg tar noen ulike traséer her og der, men det er vanskelig å gjøre det noe særlig bedre enn ham. Tempoet er også for høyt for meg og han glir avgårde. Inn mot posten kjenner jeg meg igjen fra NM i 2017, noe som var litt kjipt.

Opp kneika før 12. ser jeg plutselig mannen med ljåen og spøkelser på høylys dag samtidig, og jeg lurer på om jeg i det hele tatt skal komme meg opp. Sisterunden ser kort og grei ut. 14. post ligger heldigvis så lavt som jeg trodde. Oppover til 15. må jeg gå, og blir belønnet med bomtid her. Går også til 16., men det gjør kanskje andre også, for her går det bare 20 sek. Ruller ned til mål.

Et solid løp med en kraftig smell på slutten, noe som er både uvant og overraskende. Kanskje er det lenge siden jeg har løpt et såpass tøft løp, og at sparsomt med trening på grunn av lite overskudd også har gjort noe med staminaen, eller at overskuddet ikke helt er der det bør være. Gøy med langdistanse i alle fall. Mye å jobbe med og mye som skal bli bedre til NM.