NM stafett etp. 1 (10.09.2017)

Etter en middels NM-uke form- og prestasjonsmessig grugledet jeg meg til 1. etappe. Gruet meg til at det ikke kom til å gå av seg selv og at jeg muligens måtte se folk løpe fortere enn meg, men gledet meg veldig til rushet og kaoset i starten og roen som etter hvert kommer.

Starten som planlagt med å bli droppet av de raskeste, men jeg gjorde ikke som planlagt og fikk en mikrosving i førstepost da jeg dro til skrenten først. Urutt, men ikke krise. Fikk kjempe bak i ledet. Ble ganske alene bort til 3. og skjønte at jeg nok hadde en lang gafling, og fikk det bekreftet på 4. da jeg stemplet veldig langt bak i køen. Hadde kontroll, "hadde kontroll", over kollen til 5., men klarte ikke helt å spikre lille-kollen til høyre, og var dermed litt usikker. Skjønte ikke helt området nedover mot posten, og når "alle" stemplet på søkket til venstre for kursen min ble jeg fristet til å dra innom. Hvordan kunne alle stemple der hvis den ikke var felles? Det var selvfølgelig ikke min post og jeg fikk et 10seks panikkanfall. Med hodet fullt av melkesyre tok jeg feil av noe myrdrag i søkket og jeg stod og klødde meg i hodet noen titalls sekunder til før jeg fant ut av det. Bortover til 6. var jeg forbannet og skuffet. Det var akkurat dette jeg skulle unngå.

Den siste delen var jeg skjerpet og offensiv, men hadde syra konstant. Fra 5. og inn er jeg godt fornøyd, foruten noen traséer, men jeg var skikkelig PÅ, orienterte grovt der jeg kunne og fint der jeg måtte, presset på limit, var nesten tilbake til gode gamle meg selv. Det var digg.

Anders løp bra på 2. og Bjørn løp selvfølgelig magisk på 3. og løp oss inn til 4. plass, ikke langt fra 2. plassen. Litt surt å være så nært på medalje, men vi gjennomførte en bra stafett og det er alltid moro å være med i kampen.