KKC#2 Jaktstart (24-09-2014)

Startet som nr 12 etter en mindre vellykket prolog på mandag. 1:40 bak Krik'ern, og ved godt mot. Skal gjøre det ordentlig, men likevel prøve å trykke skikkelig og henge der det kan lønne seg.

Bra gafling i starten, så hengingen blir det dårlig med. Trykkingen blir det også heller dårlig med, da beina er i traltemodus. Knekker i bakkene, men har grei fart i letterrenget. Foruten en irriterende sleiv på 6. gikk phi-sommerfugl-varianten svært bra.

Treffer Hansi på 7. og skjønner at vi kommer til å gå sammen ut av gaflingen. Ligger som en fin nr 2 bak Hansi. Sannsynligvis mange på slep, men ser meg aldri tilbake. Fristet til å dra rett på til 11. da Hansi går venstre, men tenker at venstre både er sikrere og raskere. Skal gå via det gule, helst se steinen, ha kontroll på myra og så smyge meg bort til posten. Det gule er tett juletreskog, og ser aldri noe til steinen. Føler at jeg kommer ned i myra, noe det ser ut som at jeg ikke gjør. Derfra drar jeg noe for langt venstre, og det er lettere å finne en tier i lommeboka til Tåggen enn å ta seg inn i den lia der. Å dra venstre for kollene og ned via søkket er nok sikrere i dette tilfellet, men ut fra kartet synes jeg valget jeg gjorde er bra. Hadde jeg tatt det noe mer piano inn i posten kunne jeg nok vært heldig og fått syn på den, men denne gangen var det stang ut.

Knøler mye på starten av 12.strekket, men får posten fint. Er sammen med Jonas og Eirik, og møter Martin som kommer bakvegen inn i posten. 13. gjennomførte jeg ikke særlig bra, men det kjentes bedre ut enn det ser ut på kartet. Får 14. fint, mens 15. er mindre bra. Synes ikke det var så gæernt å få stien, men må kjempelangt ned fra stien før jeg treffer posten. Stempler såvidt før Jonas og Martin. Mulig Eirik er der også.

Til 16. velger Jonas det "riktige" vegvalget. Venstresving med det gule før posten. Synes det virker vanskelig å løpe fra på samme vegvalg, så går mer direkte. Relativt hard på kursen, og er klar over at jeg går noe høyre. Krysser først sti, så kommer slep. Om jeg kommer ned i myra uten å ha sett posten vil jeg se de andre komme ned og stemple, og vi vil likevel være sammen. En sjanse som er verdt å ta. Kommer over en tydelig kant som er en forlengelse av nesa på høyre hånd, ser slepet og rekker såvidt å bli usikker fordi jeg ikke ser posten, før jeg plutselig ser den. De andre er nowhere to be seen, eller kanskje jeg så en lykt i øyekroken. Koster på ut myra. Passer på å få riktig sti, og holder faktisk på å ta feil nede ved strømledningen. Feiltolker kartet ganske bra, og tror jeg skal ned i en bekkedal og finne en østvendt skrent. Ikke første gangen blå meridianer spiller meg et puss. Men det er vel en god grunn til at blått er valgt. Det er vanskeligere å se enn svart og kan forveksles med et karttegn. Men noe bra er det vel med det. Men ikke ring til meg om du lurer. Heldigvis ser jeg lykta til Hansi komme mot meg langt nedi bakken. Når han forsvinner inn i skogen, for så å komme ut igjen med kurs for neste post, er det bare å hoppe inn i skogen samme sted. Posten ligger der fortsatt.

Prøver å spurte litt mot 18. for å kanskje ha håp om å ta Hansi, men finner raskt ut at det ikke er mulig. Har god luke bakover og kan cruise inn.

Bra løp! Feilen jeg gjør på 11. er ikke så ille. Veldig vanskelig post. Kudos til de som fant den fort. Ellers er det fortsatt litt smårusk, men Trondheimsnatt er vanskelig å få til å flyte som Nilen.