10Mila (2019-04-27)

Løper ut som nummer 9, 4 1/2 min bak teten, men siden det ikke er noen topplag foran føles det ut som å gå ut først og det er lagene i 20.mannsgruppen minuttet bak meg som er interessant.

Åpner kontrollert, tar sikkert veivalg til første og får de 3 første postene bra. Slurver litt med retningen midtveis til 4 og blir spist opp av gruppen bak. Legger meg fint inn i ledet og selv om vi går litt supoptimalt til 5 spiller det ingen større rolle.

På 7 er vi en klynge på 10-12 mann og både IFK, Linne og Tuna ligger rett foran meg. Har bra kontroll bortover mot 8 og er mentalt forberedt på at nå blir det gaflinger. Klatrer fint over toppen og har full kontroll, men med en gang jeg kommer inn i det hvite inn mot postringen blir jeg usikker. Får det ikke til å stemme med steiner og synes det er mer ufremkommelig enn kartet tilsier. Tar likevel den første posten greit (10-15s tapt), men det er ingen foran som er på samme gafling. Bortover mot neste er jeg redd for å slippe meg for langt ned, men får ingenting til å stemme, hverken steiner eller kurver. Skjønner det heldigvis da jeg møter vegetasjonsgrensen og kan snu ned og ta posten (ca 45s tapt). Begynner å bli litt stresset nå, for vet at jeg har tapt tid og at Duncan gjerne skal ha en fin rygg ut på långa natten. Litt sløv retning ut mot stien, finner et fint tråkk og får det for meg at jeg er riktig og at det bare er å følge høyden bortover. Ser posten og er sikker på at det er min og blir derfor veldig overrasket når det er feil kode. Tror posten jeg har funnet ligger ved skrenten SØ i postringen og snur opp mot der jeg tror posten skal være. Ingenting, men masse store steiner. Skjønner feilen og begrenser tapet til ca 90s. Stresser avgårde nedover mot nest siste og siste og hører speaker ramse opp lag som har gått ut på långa natten. Visste at KooVee gikk ut litt bak meg og jeg så aldri han da jeg var sammen med øvrige favorittlag, så øyner muligheten for at han fortsatt er bak. Enorm lettelse da jeg snur meg på oppløpet og ser KooVee halvannen meter bak meg.

Inn som 19, 4:18 bak teten og 3 minutter bak gruppen jeg var sammen med før den siste kollen. Selv om jeg hadde gått rent i dette partiet hadde Duncan neppe fått ryggen til Bakkman da IFKs gafling var klart raskere, tvilsomt om jeg kunne klart Linnes rygg også, men kanskje. Uansett, Duncan fikk gå ut 2 meter bak Kratov og det var heldigvis den beste ryggen han kunne fått, så da ble vi reddet til tross min svake prestasjon.

Duncan (og Kratov) tok oss opp i teten igjen, men deretter fortsatte trenden fra før långa natten med litt for mange bommer og vi var sjanseløse mot imponerende IFK. Vi endte på en respektabel 6.plass, tangering av klubbrekorden fra 1990 og 2015, men ikke helt det vi hadde ønsket.