TET Granerudrenn (2017-12-14)

Fellesstart med JakkM. Tanken var å kjøre litt bra sig, typisk i3. Starten gikk på skinner og vi skilte lag allerede på stien til 1. Kompasset lå stødig og beina tøffet over lyng og et lite snølag. Ventet inn Jakob på 7. og la meg på halvdistanse på langstrekket. Da mistet jeg initiativet helt, tenkte løpe høyre, men ble med på en rett-på/venstre variant. Traff postene fint likevel. Hadde etter 7. post også fått en ganske stor boble i kompasset, og den var voksende. Bortover på andre langstrekk hadde jeg veldig dårlig retningsfølelse, og da vi dro oppover søkket omtrent halvveis på strekket så trodde jeg at vi var i søkket som går parallelt vest for. Brakk derfor av for å komme bort på slepet, men det kom jo aldri. Deretter overkompenserte jeg ganske bra, selv om meningen aldri var å løpe rundt den lysegrønne haugen. Traff posten OK, men så begynte ulykka. Hadde null känsla med retning og forstod ikke kurvebildet til den store steinen. Overlevde såvidt neste post, før jeg fikk en svær bom på den neste steinen igjen. Så en OK post, deretter en forstempling på en veldig, veldig, veldig bratt skråning som ingen hadde fått kjeft for å tegne inn som skrent. Fant imidlertid ut av det i inngangen, og hadde såpass med skam at jeg snudde og tok posten min. Ikke dårlig, det. På neste strøk jeg forbi, og da jeg merket det gadd jeg ikke snu. Skamløst. Så ble det litt humpetitten på sisterunden, overlevde greit, nøt virkelig strekket til "62". Her er formasjonene ganske mye større enn man får inntrykk av på kartet. Kom i mål et stykke etter Matrisen. Var i både himmel og helvete i dag, og å være i helvete en sen desemberkveld på Granerud, med 10cm snø og kalde fingre, det er ganske seigt. Men himmelen er alltid sweet, uansett. Pussig.