KKC#6 - Finale (2014-10-22)

Har løpt greit og relativt stabilt i høst. På dager med dårlig teknikk har jeg heldigvis vært pigg. Hadde derfor et bra utgangspunkt før jaktstarten, drøye minuttet foran Ulf, og et sted mellom 1,5 og 2 min foran Martin. Følte meg trygg på at et stabilt nattløp skulle holde til å ta cupen hjem. Var ganske nervøs før start, og det kjentes godt.

s-1: Selv om ett minutt er en del, er det ikke all verden på natta. Ville derfor prøve å åpne nogenlunde hardt. Aldri i tvil om at jeg skal ned til førstepost, og den sitter bra.
1-2: Så aldri venstrevegvalget, som muligens er litt raskere. Merker idet jeg tar av stien at kompasset virker rart. Går fint oppover mot toppen, og går bevisst noe venstre for å komme ovenfra og ned i posten. Tett skog og diffust kurvebilde gjør at jeg mister kontrollen og får en krok på halvminuttet.
2-3: Stressa, prøver å høre etter Ulf, men ingen tegn til han eller noen andre. Får roen tilbake ganske raskt, men sleiver nok en gang inn i posten. Har på dette tidspunktet fått en stor boble i kompasset, og enten det gjør kompasset dårligere eller det bare gjør at jeg ikke stoler på det så gjør det orienteringen dårlig, og jeg legger det i lommen.
3-4: Bra løping fram til inngangen av ringen. I det første søkket tror jeg at jeg er i søkket såvidt innenfor ringen. Blir nok en krøll.
4-5: Bra orientering, men inn i posten er det veldig vanskelig. Tsjekkisk postplassering, det første jeg ser er bukken. Sånn det skal være.
5-6: Løper smart og kutter rett over den grønne kollen med krypfuru. Bra posttagning.
6-7: Totalt desorientert, og tror tydeligvis jeg er på en annen myr enn den jeg faktisk er på. Er flere måter jeg kunne funnet ut av feilen på.
7-8: Fine greier. Deilig myr. Møter Hansi inn i posten.
8-9: Løper suboptimalt på strekket. Posten synes på lang avstand og nailes. Hansi løper forbi. Gött.
9-10: Prøver å gønne litt på, men lite svar i beina. Hansi er raskt oppi ryggen igjen. Posten tas relativt lekent. Kommet over kompassjokket og på veg inn i en bedre periode.
10-11: Bommer på gulflekken og kriger med krypfurua istedet. På veg inn i posten er jeg totalt i blinde, har ikke peiling. Kunne hatt flaks, men får en bom.
11-12: Mister akkurat toget med Martin, Hansi, og kanskje Jon(?) på 11. post. Synes jeg gjør alt riktig til 12., men henger posten feil? Den "hvite" kollen er den grønneste av alle jeg var innom denne kvelden.
12-13: Surrer mye på strekket, men fornøyd med å komme helskinnet ned på myra før posten. Bra posttaking.
13-14: Tenker jeg skal følge lia, og gjør akkurat det. Ser nå at lia ikke går i riktig retning hele tiden. Dumper ut på et sted jeg ikke skjønner hvor er med en gang, men skjønner det heldigvis før jeg gjør noe overilt.
14-15: Lurer veldig på hvor de andre er. Har ikke sett så mye til folk siden jeg var med Hansi fra 8-11. Håper at de bommer skikkelig mye, men mistenker at det er noen som har løpt bedre enn det jeg har gjort. Er likevel motivert for å minimere tapet, og går relativt bra til 15. Fornøyd.
15-16: Nesten skikkelig bra. Bruker terrenget til å lede meg frem. Blir desverre usikker inn i posten og ødelegger godfølelsen.
16-17: Tar frem kompasset og prøver meg på en kurs. Det går ikke så bra. Får i alle fall en veldig fin inngang, som kjennes behagelig. Merker at ingen følger.
17-18: Greit nok, vært der før.
18-19: Gjennomfører bra, men venstrevegvalget er raskere. Ser Mathilde og bruker litt tid på å finne ut at det ikke er en gutt. Håpet om at jeg er først lever, og jeg er i alle fall alene. Kommer ut på vegen og rekker akkurat å se en fyr med Vister-steg forlate den samme vegen og inn i skogen. Skuffende. Ser at avslutningen er teknisk, og troa på at alle kan bomme gir meg et snev av håp. Sliter derimot veldig inn i posten, og håpet svinner. Ser lykta til Martin bortover lia idet jeg er på veg opp.
19-20: Utrolig fornøyd med å gå rett i denne posten. Kanskje Martin bommet?
20-21: Tar det ganske piano, føler jeg er såpass langt bak at jeg ikke kan gutse det inn. En fugl letter på veg inn i posten. Jaha?! Er jeg først likevel? Faen så bra.
21-22: Semi-gønner. Etter hvert ser jeg en lykt inne i skogen, ganske langt til høyre for der jeg mener posten skal være. Setter opp farten litt, men skjønner at lykta er på rett veg. Da er jeg ikke først likevel. Men kanskje? Har greit trøkk og tar posten bra. Ingen i nærheten, det er da i alle fall godt.
22-M. Kikker aldri på kartet og blir overrasket når mål kommer. Og der står det en kar i Frol-drakt. Jeg hadde ikke fortjent å vinne, men det hadde vært gøy likevel. Nå er det i alle fall ingen tvil lenger. Prøver å ta det som en mann og gratulerer Martin, men inni meg er jeg et lite barn som har lyst til å gråte.

Bra nivå på årets KKC! Det er utrolig moro, selv om man risikerer å ikke vinne med mindre man løper bra. Med høyt nivå er det heller ingen dårlig løper som står på toppen til slutt. Det gir også bra innskudd på motivasjonskontoen - NMnatt2015 skal ende i medalje. Spørs om det blir noe KKC på meg til neste år, noe som er ganske vemodig å tenke på. For sikkerhets skyld sender jeg ut en takk til NTNUI og alle KKC-arrangører - det har vært et eventyr!