Jukola 3. osuus (17-06-2018)

Endelig Lahti-Jukola. Hadde sett frem til dette løpet siden Jukola 2017, som var en kjip opplevelse. En bra samling på forhånd og ditto precamp var godt å ha i ryggsekken da det begynte å dra seg til. Den fysiske formen hadde vært middels en stund, og jeg var redd for at jeg hadde kjørt på for mye i ukene før, men på de siste øktene hadde det vært OK. Teknisk var jeg på veg opp.

Wojciech hadde litt problemer på slutten av 1. etappe, men Bjørn leverte varene som så mange ganger før, og jeg tenkte at vi fortsatt hadde mulighet til å løpe oss tilbake i tetkampen. Bonus at jeg fikk løpe ut med NSK og Nordberg, som jeg håpet på forhånd. Ikke nødvendigvis så konge å gå ut sammen med Linné og Rasmus, men han er jo en rask fyr man kanskje kan dra litt nytte av.

Rasmus gikk som ventet ut i et høyt tempo, og jeg hadde nok med å henge med. Bestemte meg for å prøve å bite meg fast, fordi jeg ofte har problemer med å sette en bra nok startfart. Fikk nesten betale dyrt for farta da jeg mistet kartkontakten mot slutten av strekken. Krysset den siste stien der jeg hadde planlagt, men fikk det ikke til å stemme likevel, og sto et lite øyeblikk i steinura øst for A-posten for å være sikker. Udigg følelse i kroppen, så sikret i tillegg oppom en kolle rett før min post (C). Var alene og ganske sikker på at jeg hadde mistet de andre gutta, men var fornøyd med å ikke drite meg helt ut og var motivert for resten av løpet.

Bra fysisk og teknisk til 2. og 3. Kanskje litt for god kontroll. Gir noe mer gass mot 4. Kommer sammen med Nordberg og Rasmus igjen og sukker lettet ut. Her kommer det til å gå fort, tenker jeg.

5.post er "strekket som skulle komme", og det er jo alltid deilig. Følte meg bra og trøkket på. Brøt ut fra ryggen til Rasmus ganske fort da han ikke løp der jeg ville - klappet meg selv på skulderen. Gønnet på langs ryggen og stien, og inn i posten følte jeg nesten at jeg hadde vært der før, på en av samlingsøktene. God følelse. Plukket detaljer videre og det fløt skikkelig bra. Skimter Halden, SNO og et par andre karer ut av 7., som var gruppa som gikk ut bak IFK i tet. Følte at første del av jobben var gjort og la meg litt bak for "å komme meg". Gruppa splittet seg tidlig mot 8. og jeg forventet en gafling, så da var det bare å våkne opp og gjøre jobben. Så alt og skjønte alt inn til posten, deilig deilig deilig!

Etter 8. var vi en ganske stor gjeng, og jeg lå litt mer i bunsjen og leste på saker og ting. Til 11. ville jeg venstre rundt hogstfeltet, og det virker som mange av ubesluttsomhet fulgte etter. Det ble litt lok borte ved husene, men jeg var fornøyd med vegvalget og merket at jeg lå først i klynga. Deretter havnet jeg litt bakpå etter gaflingen på 12., tok det rooooolig. Jagde Nordberg som borret i front relativt besatt bortover mot 13., og fikk kontakt gjennom grønten inn mot posten. De andre dro høyre rundt gropen inn mot gafling B. Hadde god kontroll gjennom sadelen og skulle følge høyden uten andre detaljer inn til min post. Så plutselig dumpet jeg ned i en post. Fikk smått panic, men sto stille et par sekunder og bestemte meg for at jeg måtte ha dratt høyt og sto i søkket - noe som viste seg å stemme. Likevel glad over å finne min post, og stresset ikke nevneverdig over tidstapet.

Fikk på ny jage fronten av gruppa, og det begynte å koste. Fikk kontakt igjen inn i skogen mot 15. Fin kontroll og posten dukket opp der jeg ville, selv om massivt tråkk gjorde det litt vanskelig. Nordberg stoppet opp rett foran meg og stusset åpenbart over feil kode. Ble småstressa på hans vegne, men måtte bare tråkke videre.

Gruppa var blitt mindre og besto nå av Anton Orion, Rasmus Linné og meg. Begynte å kjenne kjøret og glede meg til mål. På publikumspost var brekningene rett rundt hjørnet. Følte meg likevel hard i huet, og tok 17. post overbevisende trygt. Nå var det én post igjen, og det var nesten bare stiløping. Hadde bra kontroll til stisvingen der vi skulle av, men ble tydeligvis fintet ut av 2.etappeløperne som skulle ha steinen nord for vår grop. Prøvde å være kald, ta retning fra toppen, så ingen post og ingen folk, og tenkte at "faen heller, da er det den der borte likevel da". Løp bort og skulle stemple, men det var feil kode! Krise. Tenk. Løp tilbake der jeg kom fra og fikk øye på posten. Rasmus og Anton var borte, og Anders og Thomas hadde kommet opp igjen. Jagde Anders for siste gang bortover mot sistepost, men klarte ikke å komme helt opp. Vekslet likevel over til Tiltnes med følelsen av at vi var tilbake i matchen.

Bommen på nest siste post er vel symbolet på hvordan det har gått i hele år. Mye solid løping, men ikke helt konge. Deler av løpet var veldig bra, og alt i alt var Jukola en etterlengtet opptur. Lagmessig endte vi på 11., som er noe bak det vi hadde håpet, men fortsatt så bra at det er spenning og tenning undervegs!