KKC#3 (10-10-2012)

En av høstens fineste treninger! Var ladd, konsentrert og klar for å revansjere fjorårets sving på sistepost. Fryktet den raske stipuleringen, for her skulle det visstnok løpes noe inni helvetes fort, og følte meg ikke helt klar for akkurat det. Stemningen i startfeltet kunne vel også måles med både TIO og Jukola, for ikke å glemme Tyrinatta! 70 travhester stod klare til å gå direkte ut i galopp.

1 - Fikk et slag i tryne opp bakken, med syre og lungeødem. Det ble kjørt like friskt som meldt på forhånd. Nesten i svime inn i posten, men fikk bla. steinen og kunne spikre KarateKid-style. Simen kjører friskt og er tydeligvis pigg. Tenker mitt om hvor dette kan bære.
2 - Jager på ryggen til den finske landslagsløperen Dr. Dre, som nesten har fått en liten luke. Har lenge stenkontroll, men får smekk for den harde åpninga når jeg kaster meg inn i ringen med øya i kryss. Sjekker forbauset at koden ikke stemmer, snur, og ser rett bort på riktig post.
3 - Småstresset over bommen, og er redd for at toget er i ferd med å forlate perongen. Så meg pent nødt til å gasse på for alvor, og kjørte hele strekket i tilnærmet fullt tosprang. Roer noe ned inn i kontrollen og spikrer med spikerpistol - i tet.
4 - Har endelig fri sikt fremover og kan kjøre LOK. Grunnet gaflinger og noe svekket kredibilitet blir det derimot ikke noe tog. Ser muligheten til å gå løs og blir en blanding av yr, steinkåt og skrubbsulten. Tung bakke, så følelsen av spikring blir svekket, men den blir i alle fall tatt på en meget tilfredsstillende måte.
5 - Syra ut av 4., men pusher hardt for å komme fort til mål. Kommer noen lykter inn fra høyre nede på myra, så ensam skulle man nok ikke få være. Sniker meg først inn i køen og gir gass. Har lyst til å sjekke hvem som er med, men orker ikke kikke bakover. Foruten Asse som kommer i blindsona nå og da ser jeg ingen andre, og jeg håper det bare er et par stk til, og at vi har luke. Visstnok var dette ganske sjukt langt fra sannheten. Mister Asse inn i posten, nøler noe men ikke much. Er i siget og nyter livet.
6 - Kommer tidlig sammen med Fil-Asse igjen, og jeg liker hvordan situasjonen er. Har lyst til å si "nu kööör vi" men svelger det i siste liten, er strengt tatt ikke kapabel til å kjøre noe særlig mer. Vi nyter hvertfall i tet og tar posten OK - dog ikke perfekt.
7 - Bommen til 2. var grei nok, jeg var unøyaktig og sløv. Nå var det tid for å virkelig få kuk i computeren. Så at strekket var perfekt for meg og ville gi muligheter for andres vanskeligheter med å ta meg igjen. Endte med at jeg trodde jeg var et annet sted enn det jeg var, kjørte helt feil retning ned lia og kom ned på feil myr med feil vann. Hadde bange anelser da jeg nesten hoppet ned det store stupet, men hang fast i et tynt strå av håp om at vannet jeg så var av den store typen, selv om det så litt gjengrodd ut. Fikk derimot fort bekreftet mistanken om at jeg var på det minst gunstige og ikke planlagte stedet av de to. Ordner så en vanskelig inngang og får en krok inn i posten. Ser en skjerm og dunker ned til den, og jeg skjønner ikke en dritt når det er en tur-o-post.
8 - Ut av 7. er det plutselig masse folk og stemningen fra tidligere i løpet er borte. Her er det jag fra morgen til kveld. Løper bare fort som faen bort til 8., orienterer dårlig. Posten var heldigvis ikke så vanskelig.
9 - Hooker opp med Simen ut av 8. Leser strekket nøye og får lest en del på slutten av løypa også. Bestemmer meg her for å kjøre hardt på myra mot 10. Dør nesten opp bakken fra vannet, og Simen tripper forbi. Hjernen er tilbake i godt gammelt slag og posten blir spikret deilig deilig deilig. Nattformen er på G, saker og ting blir gjort bra.
10 - Stempler rett før Assegeir på posten i forvegen, Simen og Johan er ute av synet. Det er nå eller aldri, seier i KKC3, sette seg i respekt. Før løpet bestemte jeg meg for at dette var TIO, god løping er det viktigste, inn med teten. Alt dette var friskt i minnet ut av 9., men ble bevisst kastet til helvete vekk. Her skulle det løpes. Meker at det blir en viss luke nedover myra, akkurat som i drømmene opp bakken til 9. Ser at 10.-posten er vanskelig, og vet at ryggen raskt blir løpt inn dersom man begynner å nøle. Dunke på hele vegen ned myrene, ta en liten kunstpause, for så å gå sikkert ut i lia med føling til toppen. Følger etter hvert en bekk, det blir tett i skogen, og jeg klarer ikke å innse defeat, men maler på. Så kommer det - fjottrian! Jeg er jo på veg mot by'n! Vinkler opp bakken i noe som er i retning posten. Hadde vært mulig å holde hodet kaldt her, søke oppover, og i det minste komme til posten med teten. Klikker istedet og leter på måfå i håp om å ha flaks og få øye på en refleks. Etter et minutts tid stresser jeg ned og leter mer behersket. Er sammen med Simen, og finner en slags trøst i at han også leter. Suger opp all trøst jeg kan få. Ser Dr. Dre komme ned lia, og så kommer det flere. Klatrer etter hvert opp den lange bakken og finner posten. Så var det ett år til neste KKC-fellesstart.
11 - Løper med Simen, tar igjen Halvor på stien opp mot vegen og klapser han på rumpa. Får noen meter på Simen inn i posten, og suger til meg den trøsten også.
Mål - Løper ganske fort for å komme før Simen. Løper nesten inn i Saga aka FeiteDoris som står stille i grønten før parkeringa. Klarer ikke slå han i spurten, men han bommer på mål og ble taklet ærlig og redelig skulder mot skulder rett før bukken. Det kunne potensielt bli likt og stemplingsfight, men orket ikke noen diskusjon liksom.

Gleder meg rått til KKC5, for ingenting er så deilig som å reise ei kjærring. KKC4 arrangerer jeg med Bjørnebær, og det blir legendarisk.

Tusen takk til Ullers-O for en fantastisk fin økt!