VM-test lang (04-07-2015)

Spent før årets første langdistanse. Løp sub80min på Jukola og det kjentes ikke noe særlig bra ut. Med varmt vær og spådommer om tungt terreng hadde jeg ikke de aller høyeste forhåpningene, men det kjentes fint ut på nedjogg etter løpet på onsdag, så jeg hadde ikke helt gitt opp før start heller.

Åpner relativt rolig, tenker at jeg skal komme langt med å gå rett i postene og finne et fint driv. Gjør jobben til første og får den fint, selv om det ikke er helt spik. Så kommer dagens første bom allerede til andrepost. Slurver med retningen og bruker en del tid på å lese på tredjestrekket. Tar trolig feil av to høydepunkt midtveis og tellekurvekollen litt lenger sør. Vil ta posten fra kollen med stein på, men ligger for lavt. Lukter lunta bortover lia der, men håper jeg er rett og søker nedover. Får panikk i 5sekunder, så står jeg helt stille og finner ut ganske fort at jeg nettopp løp forbi noen steiner. Dumt å ikke ta seg inn på det med én gang, men gjorde hvertfall bommen mindre enn den kunne blitt.

Brukte lang tid på å velge vegvalg til tredje. Ut av førstepost bestemte jeg meg for høyre, men det er veldig langt ned til stien, og lia er uryddig og treig selv om det er nedover. Velger noe jeg føler er safe, en venstrevariant. Gjennomfører middels, men forsøker å gi litt gass der det er lettløpt. Har småproblemer inn i posten og må stoppe opp og lese kartet. Likevel bestetid med 19sek, og det er fint. Gjør så en feil til fjerde ved å gå høyre, løper også gjennom grønt og stein ut av tredje istedenfor å følge deilig gult. Ikke helt online akkurat her. Begynte nesten å merke det litt i beina, og skiløypa fristet. Taper 15sek. Drikker to krus på posten. Sekunderer meg selv og noterer at jeg er foran Borger. Helt OK.

Oppover bakken til femte kjenner jeg meg overraskende bra, likevel. Drømmer om å holde meg løpende hele løpet, for klarer mer eller mindre å løpe opp bakken uten å tøye strikken. Hadde jeg bare visst hva som var i vente. Gjør en sløv feil, den hvite boksen omkranset av vekstgrense er veldig tydelig, men jeg leser den av som noe av det grønne greiene. Er derfor ikke helt der jeg vil være inn i posten, søker så nedover, og vil at posten skal ligge på hjelpekurvekollen utenfor ringen, øst for posten. Blir ganske oppgitt når jeg innser feilen, og føler at det skal bli en vanskelig dag.

Ut av femte ser jeg heldigvis ryggen til Bjørn på toppen av bakken, noe som gir motivasjon. Sekunderer meg selv igjen og tenker at jeg er litt nærmere enn de tre minuttene jeg startet bak. OK likevel. Planen om å holde meg løpende hele løypa ryker opp bakken til sjette (den røyk strengt tatt til førstepost). Teknikken sitter bedre. Tok ut vegvalg til syvende mens jeg trasket. Syvende er et fint strekk med god gjennomføring. Håper å se mer av Bjørn, men gjør det ikke.

Begynner for alvor å merke kjøret. Holder på å rote meg inn i forbudt område ut av syvende. Finner fine stråk i myrene. Etter å ha krysset bekkedalen ser jeg Bjørn igjen, og skjønner at jeg er adskillig nærmere enn til sjettepost. Har lyst til å komme opp i rygg, og er fristet til å slippe kartet. Roter meg halvveis bort oppå kollen der, og tar noen ekstra kurver. Tar meg fint inn på slepet og får den store myra inn i posten, akkurat som planlagt. Taper nok noen titalls sekunder likevel. Etter å ha mistet Bjørn ser jeg han igjen på veg inn i posten, idet han forlater den.

Fin følelse til niende, transport. Tar gel'en ut av lomma på veg ut av åttende for å være klar til drikkepost. På niende popper jeg gel'en og drikker to kopper vann. Er ganske ferdig, og det tærer litt på psyken av at Bjørn løper så bra. Kan jeg ikke bare komme opp i rygg og henge inn til mål? Hadde vært deilig.

Noterer på niende at jeg tar gel'en etter 50min, en smule tidlig, men høyst nødvendig. Den gir meg imidlertid energi i omtrent 3 minutter, før det er tilbake på oksygen og vilje. Bjørn forsvinner nok en gang, men jeg får øye på han nå og da oppover myrdragene. Blir gående de siste 200m inn i tiendepost og tenker at toget er i ferd med å forlate perrongen. Dette blir en kamp om å komme seg i mål.

Tar en dårlig linje ut av tiende, burde dratt mer rett på, og litt høyre opp den grønne bakken, med samme inngang. Rett før toppen av bakken kommer Bjørn inn fra siden, og jeg er på halvdistanse på myra. Tenker at han kjører tempo inn i posten for at jeg ikke skal få kontakt, og blir igjen fristet til å slippe kartet og gutse opp i rygg. Bjørn finner jo alltid posten? Tar det litt kuli likevel, får en litt annen linje og er først på posten.

Velger ned til 12. Helt riktig avgjørelse. Få litt mental hvile og få løpt litt mer ordentlig nedpå flata. Begynte å bli mør på niende, men på tolvte var jeg ferdig stekt. Heldigvis ventet det noen nedoverbakker.

Til trettende finner jeg gode linjer i den første delen, før jeg roter og knoter forbi hagene midtveis, i frykt for å diske. Taper nok en del på dette. Fin inngang. Tar en kopp vann og en kopp saft på posten. Burde ikke gjort det, for herfra og inn har jeg hold. Går nydelig til fjortende. Tenk det! Kjører en frekk linje og er på hugget, selv med pudding i beina og zombie-hjerne. Flotte greier. Så tar zombiehjernen over og kjører meg ut i elva rett nedenfor brua. Greit trøkk på flatene, men totalt kake i bakkene. Blir gåing, men må være forsiktig med brå bevegelser for ikke å få krampe.

Synes jeg går bra til sekstende, men burde kanskje gått mer venstre inn mot posten. Taper et halvminutt til HG. Kjipt, men er fornøyd likevel. Fint vegvalg til søttende. Muligens unødvendig å dra over toppen i starten, hvertfall når høydekurver virker som gift på kroppen. Nedover i myr er jeg fortsatt meg selv, herlig. I kneika ned ved siste kraftlinjekryssing går jeg på trynet fordi beina ikke klarer å stå imot grov nedoverbakke. Flaks at ikke noe gikk i stykker. Nå skal jeg til mål! Orienteringen blir relativt enkel når det går sakte. Venstre til nittende er nok bedre, men tror ikke det bare er vegvalget som gjør at jeg taper 40sek. Kroppen blir ikke noe mindre ødelagt av at jeg tryner i et knehøyt gjerde etter å ha krysset skiløypa. Har omtrent samme fart som de to D45/50-damene jeg tar igjen herfra og inn til posten. Blir en del gåing. Kan. Ikke. Bomme. Avslutter greit, fornøyd med å komme til mål i én piece. Nok en gang elendig merket ut av sistepost. Når skal arrangører av o-løp forstå at man er totalt hjernedød etter 100minutter i blytung skog, og at det ikke er mulig å se ut fra kartet akkurat hvor innløpet går? Utenom dette et klasseløp med en nydelig løype.

Ikke like bra som de to langdistansene jeg løp i fjor, men helt OK til å være en såpass tung løype og med gutter som skal være i grei form på start. Glad for å fullføre med stil. Gikk nok i overkant fort i starten. Hadde vært veldig fornøyd om jeg luka bort de to bommene, men er ganske fornøyd likevel, mest av alt med at jeg klarer å ha det såpass jævlig som jeg har det den siste timen. Også glad for at jeg forsterket VM-søknaden jeg leverte på onsdag. Yabbadabba.