Solrenningen (24-04-2016)

Etter en skuffende mellomdistanse i går var jeg sugen på å snu skuta. Prøver å peppe meg opp før start og lykkes delvis. På oppvarming kjennes det helt OK, dropper dragene, for ikke å lete etter dårlig følelse. Helt OK frem til startpost, litt kick, men i første bakke vissner beina. På veg til 2.post prøver jeg å lese på første langstrekk (3.), men det ødelegger en allerede skranten flyt. Snubler og går noen steg. Undervegs i bommen på 3. tar jeg meg inn på myrsiget mellom kollene NØ for ringen, men er ustø og demotivert og orker ikke gjøre jobben for å finne posten. At jeg tar sti høyre til 4. sier litt om beina. Drømte meg tilbake til Taubaneløpet 2015 der jeg rundet for å spare single kurver, og prøvde å motivere meg med at det kan bli bedre utover i løpet.

God inngang i 4., og det gir meg litt positiv feedback. Jobber bra på 6., 7., og 8., men mangler fingerspissfølelse. Mister kartet et par steder, det hjelper ikke. Tar igjen Matt på veg til 8., det hjelper.

Med Matt i ryggen er jeg strengere, og jeg holder meg delvis løpende i bakken mot 9. Ufattelig deilig med nedoverbakke til 10. Uten heftig mye vindfall i teig hadde det blitt bestetid. Mister både kart OG kompass opp bakken til 12. Finner det heldigvis fort igjen. Får en støkk ut av 13. da jeg tror jeg ser Yngve i rygg, men etter en dobbeltsjekk ser jeg at det fortsatt er CP, som har slått følge fra 9.post. God avslutning. Såvidt jeg kommer meg opp kneika til nest siste uten pause.

Grufulle bein og det tåkelegger hjernen første 40min. Fra 8. og inn gjør jeg mye bra og taper 1min til Thierry på drøye tre kvarters løping. Dessverre hakket for dårlig, og frykter at EM-toget har gått. Skuffende.