Holleia Høstløp H19 (2013-08-04)

Etter en lang sommer uten noe særlig map and compass action var det deilig å komme i gang. Sist løp var Jukola, men har løpt noen fine høyøkter på kart i løpet av sommeren. Med uvant mye trening i kroppen kjentes det rart ut på oppvarming. Ble taggad av det fine startfeltet og planen ble å kjøre hardt så lenge det holdt.

S-3: Starter på samme tid som Sigurd Dæhli og får høre at han skal henge på så lenge det går. Jeg løper dritfort i starten for å knekke han så tidlig som mulig, før det er for sent. Ville få roen, noe som hadde blitt vanskelig med gamlefar ruslende i hæla. Leser nesten ikke noe kart i starten, men det ser ikke så fryktelig vanskelig ut, så jeg godtar det. Likevel kommer jeg fint inn på kartet halvvegs til 1., er på forskudd til 2. og ser 3. på lang avstand så jeg ikke trenger å slakke av på farten. Fin start, men taper 16sek til Olav selv om jeg åpner drithardt.
3-4: Finner traktorslep på deler av ferden over hogstfeltet, men synes det går tungt ellers. Er litt i svime inn mot ringen, men aner hvor posten skal ligge på lang avstand, og heldigvis ligger den der.
4-5: Høyeste punkt av en stor, gul kolle. Tungt. Bra trasé ut av 4. Nøgd. Synes forsåvidt gul orientering er overraskende vanskelig.
5-6: Skjener ut, vil løpe fort ned bakken, men må ta noen pausesteg. Bra recovery.
6-7: Bra fart.
7-8: Fordi kart ikke finnes tør jeg ikke løpe rett på, så blir en høyresving. Ganske sliten nå, og orker ikke lese så mye kart. Får litt svi for det da jeg bruker en del tid på å ta meg inn frem mot posten. Leser fint av nesa med hjelpekurvekolle rett under streken og de to skrentene. Posten er fiks ferdig.
8-9: Etter å ha fått syra til 8. begynte jeg å bli litt sløv og defensiv. Bruker lang tid på å bestemme meg for rundt-vegvalget. Koster bra på, men det blir for mye sikk-sakk, taper ett minutt, siste gang jeg løper rundt. Rundt er for pyser. Surrer litt inn mot posten også. Møter Håvard og Pål.
9-10: Motivert av å få syn på Håvard og Pål, så løper opp hele bakken, tross syra. Tror at posten er vanskelig, men den er ikke det, så har ganske bra fart. Inne i en kritisk fase av løpet, er egentlig sliten, men føler ikke at jeg kan gi meg før de to er tatt igjen.
10-11: Får ryggen til Håvard ut av 10., og skimter Pål et stykke frem. Løper i retning av Asker-drakta og ser steinen på ganske lang avstand.
11-12: Pål smyger seg bortover myra. Velger en frekkere linje og tar noen meter til. Bruker ikke mye krefter på orienteringen, vegvalget til 13. er allerede tatt ut, alle watt går ned i skoa og ut i myra.
12-13: Har lyst til å løpe venstre, men det har gått såpass bra, så tar det eneste seriøse alternativet. Løper forbi Pål på veg ut til stien, endelig! Trykker på ekstra - two is a crowd. Vurderer aldri å kutte svingen på stien, men kunne sikkert knappet noen sekunder på det. Har nok med å ta riktig retning i stikryssene. Er fornøyd med at lyden av Pål forsvant relativt fort, så skjønner at tempoet er OK. Det gir ro o-teknisk. Har bedre kartkontakt enn noen gang før innover mot posten. Ser den på lang avstand. Stempler og har egentlig ikke tenkt å drikke, men Eystein sitter der og heller i koppene, så tar et beger for å vise takknemlighet.
13-14: Har sett hytta før stempling, så utgangen er klar. Knoter litt med noe vindfall, og føler at det er krise. Et godt tegn på at farten er god. Har respekt for posten, typisk bomme-post, enkel, men vanskelig. Legger 2 sekunder i banken og blir belønnet med 8 sekunder i renter.
14-15: Føler det går tungt og at traséene ikke sitter like godt som tidligere. Vegvalget blir noe tilfeldig, ville egentlig ligge litt venstre for streken. Men skitsamma, beste strekktid er beste strekktid. Tar igjen Espen, god følelse.
15-16: Skjener litt ut mot skrenten fordi jeg er redd for å bomme, klarer ikke vinkle nok ned mot posten fordi jeg har syra i hjernen. Sløvt!
16-17: Planen er bare å komme meg til høyre for den første myra og så vinge det. Loker litt i bakken, har lyst til å gi meg. Bratte bakker er bratte. Etterpå er det heldigvis flatt og lettløpt, så trenger ikke ta så mange valg. Begynner å merke kjøret. Det napper lett i begge lyskene hvis jeg prøver å løfte beina for høyt, så må holde litt igjen for at ikke krampa skal ta meg. Vindfall blir unngått.
17-18: Kikka på utgangen på veg inn i 17., føler jeg nesten ser helt bort til posten. Føler meg proff. Flyter bra.
18-19: Dagens siste bakke, går overraskende smertefritt. Er heldigvis litt dårligere sikt på starten av strekket, det hjelper på motivasjonen. Nedoverbakken går fort.
19-20: Er på stålet. Kommer til den store stien med skinnet i behold. Forventer at stien inn til posten er liten, så nøler litt i frykt for å løpe forbi. Fornøyd med å ikke gjøre det.
20-M: Uaktuelt å spurte.

Enten så var det veldig lett, eller så begynner o-teknikken å sitte (eller begge deler?). Rått å slå Bjørn, selv om han har trent som et dyr (rar form for pun?) og gjør en juniorfeil undervegs. Klarer fortsatt ikke å slå ferieløperen fra Eikenos, har han trent likevel? Får nok ikke en like god sjanse før om et par tiår, noe som er litt surt. Det lønner seg i alle fall å oppsøke lett terreng og formsvake VM-løpere hvis man er på jakt etter en selvtillitsboost. Skulle ønske NM var i morgen og at det var flatt.

(btw 'klager noe smal strek)