Nydalten (2016-06-04)

Deilig med et løp uten press hvor man kan ta alt som det kommer, uten å stresse for mye. En bra høyøkt, og en slags oppstart etter en daff uke der beina og lungene har vært trasige annenhver dag.

Litt trøbbel hele vegen, synes det er vanskelig å lese kartet og ting er liksom ikke helt der jeg forventer dem å være. Prøver å løpe fort, og det går sånn passe. Finner bare dårlige traséer til 6., og det går heller ikke så effektivt til 7. Deretter en litt bedre periode, selv om jeg fortsatt må stoppe en del. Til 15. knoter jeg en del, og før en bom inn i posten. Så går det ganske bra igjen, selv om jeg bommer på 20., som jeg synes er en vanskelig post, og "vanskelig" kart. Tar igjen Emil her, og gøtser bra for å komme forbi til siste. Hetser såpass at jeg ikke leser noe særlig kart, og var ikke helt forberedt på en avslutning som dette, så hadde ikke lest noe tidligere heller. Er først inn mot siste, men tror faktisk jeg skal til en stein, og tenker at jeg skal se den. Da jeg kommer opp og ikke ser noen post blir jeg litt overrumplet, ser bak meg at Emil smetter bak det lille huset, og skjønner så greia. Han får hånden først på siste, og i spurten er jeg sjanseløs. Lesson learned. Vinner løpet knepent for Borger og Audun, så er happy likevel.