Nattelgen - KKC#2 (04/10/2012)

Var skikkelig sugen på å løpe fort, men var mest interessert i å løpe, og mindre interessert i å orientere. Forrige KKC bestod av avslappet holdning, deilig o-teknikk og masse spiker. I dag var det mye beining og hetsing, toppet med et par saftige bommer. Hadde enkelte gode perioder, men det var stort sett der det var lett orientering. 7. strekket var bra, deilig, hammer og spiker, sånn det skal gjøres. Til 4. løper jeg uten mål og mening, rett på, sjeldent et godt trønder-vegvalg. Bruker lang tid fram til der jeg begynner å bomme. Løper av meg litt damp på vegen bortover til 5., og fyller på syre i bakkene. Blir litt roligere av det, men klarer fortsatt ikke å flyte. Til 7. løsner det litt, gjør en bra jobb fra vegen og opp mot posten, og er for en gangs skyld ikke lettet når jeg ser refleksen. Tenker at trenden er snudd, og tar 8. relativt greit også. Til 9. klikker det totalt, er ikke bombesikker på hvor jeg er, men viser seg at jeg har vært der jeg trodde. Når jeg ikke finner posten, derimot, tror jeg at jeg har vært et annet sted, eller i hvert fall ikke der jeg trodde. Beiner litt på måfå før jeg finner hytta. Herfra og inn løftes jeg ikke fram av de mindre gode prestasjonene så langt i løypa og jeg har ikke noe særlig ekstra med krefter å guffe på med. Hadde jeg enda fått en slik bom på 1. post, og rukket å å godfølelsen igjen før jeg stempler i mål, så hadde det vært "likar". Å komme i mål med en fersk smell i sekken er ikke "det går likar no". Men, som dem sier i fotball, jeg får ta med det positive videre, må se fremover og jobbe med det jeg har troa på. Men alle vet at det ikke stemmer. Det eneste som gjelder nå er å reise kjærringa. Må vinne KKC3.